Fjernstyring av oppdrettsanlegg

100 kamera. 400 sensorer. 10 oppdrettsanlegg. Én mann, én skjerm, ett kontrollrom. Er dette mulig å få til? Svaret jobber JM Hansen sammen med SINTEF Fiskeri og aktører fra bransjen for å finne ut av.

Ett av Norges største havbrukskonsern, Nordlaks, deltar i prosjektet. Oppdrettsgiganten har rundt 420 ansatte som betjener anlegg over store deler av Nord-Norge. Selskapet står i bresjen for en hel industri som er avhengige av optimaliserte systemer for overvåking og drift av oppdrettsanlegg.

Bedre utnyttelse med ny teknologi

Tidligere satt det en forer på hvert anlegg. I nyere tid er dette effektivisert ved at man kan fjernstyre flere anlegg fra ett og samme rom på land. Selv om foringsanleggene fjernstyres er visualisering av data fra forskjellige systemer på flere titalls skjermer fortsatt et problem. Forskningsprosjektet arbeider med å finne ut av en måte å samkjøre all informasjon til et fåtall skjermer. Resultatene man ønsker å oppnå er flere:

  • Skape bedre ergonomisk utformede arbeidsplasser.
  • Samkjøring av data for å gi et bredt statistisk grunnlag.
  • God informasjonsflyt for å ta rette beslutninger.
  • Samlokalisering av utfôring

Helene Moe ved SINTEF Fiskeri og Havbruk forklarer noe av bakgrunnen for prosjektet på SINTEFs egen webside:

En har indikasjoner på at samlokalisering av utfôring vil gi bedre fôringsresultater blant annet fordi en kan innhente beslutningsgrunnlag til å utvikle felles strategier for distribusjon av fôr. En kan fôres etter fiskens optimale sykluser og ikke være styrt av når mannskap er på anlegg. Men en bør samtidig se på hvilke andre verdier en kan hente ut av et kontrollrom.

Les hele artikkelen til Helene Moe hos Sintef →

Samle mest mulig informasjon på ett sted

Segmentansvarlig for JM Hansen Maritim, har besøkt mange kontrollrom langs kysten.

– En utfordring vi ofte ser ved samlokalisering er at merdene bruker ulike systemer for fôring som ikke snakker med hverandre. For de som jobber i kontrollrommene betyr det at hvert system overvåkes separat. Og da blir det veldig mye informasjon på mange skjermer samtidig.

Ved designe og produsere nye moderne kontrollrom er målet å samle mer av informasjon på færre skjermer. På denne måten blir det bedre ergonomisk utforming av arbeidsplassen, samtidig som det blir enklere å ta riktige beslutninger basert på fangst og framstilling av data.

«Vi jobber med å finne en bedre måte for oppdrettere å styre utforingen på.»

Henter inspirasjon fra flyplassene

Det mye å hente på å samordne og kjøre utfôring fra sentrale landbaser. Eirik Svendsen er forsker ved SINTEF fiskeri og havbruk. Han forteller at de har studert kontrollrom fra forskjellige bransjer.

– Vi har blant annet vært på Værnes lufthavn for å se hvordan de bruker kontrollromsarkitektur for å utforme en arbeidsplass. På den ene siden skal kontrollrommet ivareta ergonomi. På den andre siden skal kontrollrommet funksjonelt framstille informasjon til operatøren på en slik måte at de tar rett beslutning, forklarer Svendsen.

Marin verdiskaping i nord

Nina Hansen, administrerende direktør ved JM Hansen, gir uttrykk for hvorfor oppdrettsnæringen er så viktig i intervju med kyst.no:

– Oppdrettsnæringen er blitt en viktig del av den marine verdiskapningen i nord, og det var naturlig for oss å kombinere vår industri og automasjonskompetanse med vår martime erfaring, for å tilby unike tjenester til også oppdrettsnæringen. Basert på våre dyktige medarbeidere med lang og bred kompetanse kan vi, til forskjell fra mange andre, levere skreddersøm og det næringen til enhver tid etterspør, mener Hansen.

(Illustrasjon i topp: Anne Cathrine Saarem, Trine Rydningen Kirhaug, Daphne Molina Panadero og Alieke Maljaars, institutt for produktdesign, NTNU)

Publisert: 23. august 2018