Lys er ikke alltid rett lys

Fargegjengivelsen er avhengig av belysningen og av hvilken refleksjonsevne flatene har. Naturlig dagslys er den ideelle formen for belysning. Dagslyset er gjerne gulrødt om morgenen og om kvelden, og blåhvitt midt på dagen. Årstid og værtype har også stor innvirkning.

For å beskrive lyset nærmere bruker vi ordet fargetemperatur. Dersom man varmer opp f.eks. stål, vil det ved en bestemt temperatur begynne å gløde med et rødaktig lys. Fortsetter vi oppvarmingen, ser vi at fargen på lyset forandrer seg med temperaturen. Det blir lysere og klarere jo høyere temperaturen er, og når til slutt en blåhvit farge.

Sammenhengen mellom temperaturen og fargetonen bruker vi til å karakterisere lyskilden. Fargetemperaturen blir angitt i kelvingrader (K).

Kunstig lys inneholder ikke alle sollysfargene i samme mengde. Lyset gjengir derfor ikke alle fargenyanser like naturlig. De forskjellige lyskildetypene gjengir dessuten fargene forskjellig.

En glødelampe gir et varmt lys, lyset fra et lysrør kan være kaldt og blåaktig.

Det finnes en standard for hva som er "riktig" lys. Det kalles "normalt dagslys", og har en fargetemperatur på 6500K. Det har følgende enkle definisjon: "Lys målt kl. 12.00, midtsommer, på en lettskyet dag – mot nord." Alle farger blir produsert og kontrollert ut fra denne standarden.

Det er viktig å være oppmerksom på at en liten variasjon i tone eller lys kan forandre fargegjengivelsen vesentlig. Kontroller derfor alltid fargeprøver og tekstiler ved den lyskilden som skal brukes. To farger som ser like ut i lampelys, kan være ganske forskjellige i dagslys.